Anne Skarstein

Jeg ma innromme at jeg trodde dette skulle bli den verste julen noen gang. Helst fordi jeg ikke har julestemning eller har gjort noe av det jeg pleier a gjore, men i ar gikk det opp for meg. Det er ikke nodvendigvis om alle julebrusene du drikker, eller om hvor mange gaver du kjoper, det er hvor de kommer fra. Med det mener jeg at hvis det kommer fra hjerte er det mer enn godt nok. Det skal vaere nok til at julen blir en hoytid du ser fram til.
I en juletid hvor jeg har statt uten venner og bekjente har det ikke blitt mye stemning hos meg. Det forandret seg i dag nar jeg fikk apne en gave fra nissen. Det var et fotoalbum. Ikke et vanlig et, men et album hvor alle mine kjaere hadde skrevet en liten hilsen. En liten hilsen hvor de alle fortalte at de savnet meg, og at de var glad i meg. For dere der hjemme er det kanskje hverdagsord fordi dere omgas med hverandre daglig. For en liten jente i Amerika betyr det mer enn dere kan tenke dere. Det at foreldrene dine har tatt pa seg jobben med a lage et album til deg. Et album med bilder, minner og brev.
Jeg tror det jeg prover a si er at dere der hjemme betyr sa mye mer enn dere vet, sa mye mer enn jeg vil innromme. Jeg snakker kanskje ikke med dere sa ofte som for, men jeg tenker stadig pa dere! Tusen takk for at dere viste at dere brydde dere! Jeg savner dere alle sammen spesielt i disse tider. Glad i dere..
Nok en gang, takk