Anne Skarstein

Tideligere i dag nar jeg tok et bad satt jeg a tenkte pa hvor forskjellig hverdagen min er na, sammenliknet med det den var der hjemme. Jeg synes det er ganske rart i grunnen, hvordan ting egentlig endrer seg ganske sa fort i det minuttet tingene rundt deg forandrer seg. Hvor fort man egentlig tilpasser seg de nye omgivelsene. Jeg har vaert her nede en god stund na, og jeg begynner a merke hva jeg savner; hva jeg hadde der hjemme som jeg ikke har her. Det er i grunnen ganske rart, for jeg savner ikke noen av de sann sett store tingene, men de sma. De sma som de ikke har her nede, eller som jeg var godt vandt med der hjemme.
For eksempel savner jeg det a kunne ta bussen til steder. Idiotisk, jeg vet, men det helst pa grunn av at med buss kan man komme seg hvor man vil, uten a heletiden bry andre med det. Slike smating. Eller det a kunne sende tusenvis av meldinger som mildt sagt ikke er interessant en plass. Det a ga hjem fra Stine nar det er godt passert min inne tid i regnet og hore pa musikk. Jeg vet det er utrolig tapelig, men det er ogsa ting jeg ikke gjor lengre. Det a kjope mat til Belle for at hun skal bli igjen i byn med meg etter skolen. Det a lage taco og tacopizza med for mye krydder slik at mine kjaere foreldre ikke liker det lengre. Jeg vet ikke, smating. Smating som jeg na begynner a merke at gjorde en stor forskjell i livet mitt.
Jeg gar ut i fra at det er nok klaging for i dag. Dere far heller ha en fortryllende dag der hjemme!