Time goes by

Ja, det kan mann trygt si. Jeg ma innromme at jeg fikk lettere sjokk nar jeg fant ut av at vi stilte klokken pa sondag. Jeg hadde planlagt a sta opp sann i ti tiden slik at jeg faktisk fikk sove natt til i dag. For det forste sa skjedde ikke det, jeg sov til sann tolv. Eller jeg la hvertfall i sengen sapass lenge. Jeg overhorte tilfeldigvis vertsmamma si til Isabella at vi mistet en time. Jeg skjonte ikke hva hun snakket om, for jeg satt meg ned i stuen og sa pa klokken. Var ikke mye tolv den, for a si det slik. Hele den dagen ble litt tullete fordi folk var litt ute av det, og var egentlig ikke helt klar over hva som skjedde. Med en time mindre a sulle med sa endte det hele med at meg og Katie presterte a ikke fa sove i gar, sa vi skyldte pa tidsforskjellen!

Nar det er sagt sa synes jeg det var litt tidig i morges nar jeg vekket Katie. Jeg vekket henne forst kvart pa syv, fordi hun sa jeg matte vekke henne da, fordi hun skulle dusje. Vel, det skjedde jo ikke. Jeg provde igjen klokken syv, hun ser pa klokken og sier at jeg skal vekke henne om tyve minutter. Jeg gjentar meg selv og sier at klokken er syv. Sa ser hun pa meg med et rart uttrykk, og det var da det gikk opp for meg. Noen hadde glemt a stille klokken sin, og for engangs skyld sa var det ikke meg! Jeg er glad vi ikke stolte pa hennes mobil altsa.

Sa det hele forte til at vi begge var klar for sengen rundt atte! Jeg hadde fjernet sminken, pusset tennene og dusjet, mens Katie allerede hadde tatt turen til drommeland i min seng seff:)