I'm Not a Girl, Not Yet a Woman

I dag var jeg pa kino med Chris. Av alle filmene som var der, sa endte vi opp med Hannah Montana - the movie. Jeg er kanskje 18 ar, men nar de viser sliker filmer, sa kommer 'ungen' i meg fram igjen. Jeg er fult og helt klar over at jeg er for gammel, ikke fult sa mange liker henne og you name. For meg spiller ikke det noe rolle. Det var en utrolig sot og sjarmerende film. Uansett hvordan du vrir og vrenger pa det sa er Miley Cyrus en sot jente. Det spiller ingen rolle om du liker henne eller ikke! Filmen handler om hennes valg mellom det a vaere seg selv, eller Hannah Montana, som alle forduger. Hun ender opp med a matte ta en tur inn i seg selv, for a finne ut hvem hun er og hvor hun vil hen i livet.
Det ble vist en god del realistiske hendelser, og temaer som utrolig mange tenaringer gar gjennom. Personlig har jeg selv gatt gjennom en slik fase, og det er med pa a avgjore hvem man er og hva man star for. Jeg har mer enn en gang funnet meg selv, men det er ogsa en 'ting' som er utrolig lett a miste. Det jeg prover a si er, ikke forandr deg for noen eller noe. Det er kun en av deg, sa vaer stolt over det du har og det du kan tilby. Jeg kan garantere deg at det er verdt det, og du vil fole deg sa utrolig mye bedre med deg selv!

Jeg har alltid vaert en som egentlig alltid har provd a passe inn, men har liksom aldri helt klart det. Jeg har alltid trives best som den som stod ut, hvis dere skjonner. Nar vi gikk pa ball og alle gikk i kjole, sa gikk jeg i shorts. Nar alle andre gikk i tskjorte, sa gikk jeg i genser. Snalt, men det er slik jeg er! Jeg tror det rett og slett er det at jeg liker forandinger, og at ikke alt nodvendigvis er likt, make. Tror det var en av grunnene til at jeg farget haret mitt. Alle pa skolen min har morkt har, men untak av ti-femten personer, sa ja. Jeg vet ikke, tror jeg bare var lei! Jeg blir nemmelig meget for lei av a vaere den folk vil jeg skal vaere, eller forventer:) ja, jeg er snal, men du er vel glad i meg selvom?

1. For 2. blond 3.na