torsdag 23. april 2009

My Hometown

I dag er det da noyaktig to maneder til jeg er hjemme i Bergen igjen. Jeg ma innromme at jeg gleder meg, men samtidig gruer meg. Jeg har blitt sa vandt til det a vaere her, det a leve det amerikanske livet. Jeg trives her borte, virkelig. Nar jeg tenker pa Bergen, Fyllingsdalen sa har jeg en del miksete folelser. Selvsagt kommer det til a kjekt a se bade venner og familie igjen, men ogsa sa rart. Jeg har ikke sett dem pa ti maneder. Det som jeg var vandt til er ikke lenger der pa samme mate. Byen jeg vokste opp i er halvveis odelagt pa grunn av bybanen, kino billetten som for kostet 70kr er na oppe i en hundrings og masse annet. For dere der hjemme er det kanskje smaplukk, eller ting dere ikke engang legger merke til. For meg er dette en stor forandring, en stor forandring jeg ikke fikk ta del av.
Pa den andre siden har alle jeg kjenner og bryr meg om forandret seg i lopet av det siste aret. Halvparten er fylt atten, broderen er fylt 20 og foreldrene er begge i sine forti ar. Stine har flyttet, Belle og Stina har fatt pannelugg, Kari har flyttet bade ut og inn av Bergen og Gina har tilbragt et ar i USA. For dere er dette, nok engang, sikkert forandringer dere ikke engang har lagt merke til, men det har jeg. Jeg er fult og helt klar over at jeg sikkert lager en unodvendig big deal av dette, men det far tiden vise. Hverdagen som jeg trivdes sa godt i, er ikke der lengre.
Det kommer i tillegg til a bli utrolig rart a ikke ha Katie rundt meg. Jeg aner ikke hva jeg skal gjore uten henne. Jeg er blitt sa vandt til a kunne kontakte henne 24/7, uansett hva det skulle vaere. Nar det er tid for meg a reise hjem sa har hun vaert sosteren min i ni maneder. Hun og resten av familien har behandlet meg bedre enn jeg hadde forventet. De har apnet hjertene deres, og tatt meg inn som om jeg var en av dem. Jeg kommer virkelig til a savne dem. Dette har vaert 'hjemme' for meg i de siste manedene. Kommer til a bli rart a kalle Porsveien hjemme igjen, merkelig nok.
Hmm.. Vet ikke hva mer jeg skal si. Savner Bergen, Dalen, Vennene og Familien, for ikke a snakke om hverdagen. Sporsmalet er vel mer eller mindre om jeg trives i forandringene som er gjort mens jeg har vaert her borte.

8 kommentarer:

StineOline sa...

Det der kommer til å gå helt fint ;* Selvfølgelig skjer det forandringer i løpet av 10 måneder, men vi som er vennene dine kommer alltid til å være det! Og etter en stund blir du nok vandt til det igjen og det er USA du savner, ikke Bergen :) Jeg gleder meg hvertfall syyykt til du kommer hjem! Og jeg kan godt være din Katie, som du kan kontakte 24/7. Vi hadde det jo sånn når du reiste såe :)

SV: Hehe, skal ikke slette den :D Liker å skrive inni mellom :) Tror han er frisk over helgen hvertfall :) Og uff, takk.. Spørs nå hvordan det går hihi ;*
Elsker deg baby <3

Kristine sa...

Kan tenke meg at du gleder deg til å komme hjem. Men nyyt de siste mnd du er der borte da :* Jeg missunner deg sååå!

Kristina sa...

Hehe, det tror jeg og :)

men jeg gleder meg til du kommer hjem! jeg tror ikke forandringene blir så store, sånn egentlig. kanskje litt uvendt med en gang, men jeg tror du tilpasser deg det like fort som du tilpasset deg livet der borte i the US :*

Gina sa...

Det kommer til å ga så fint så :) Men kinobilletten var da nærmt en hundrings før vi dro! hehe:P

Anne Skarstein sa...

Tssh, kanskje, hvem vet !
Joda, men man kunne fa noen billetter til 85 !!

Isabelle sa...

du kommer sikkert til å takle forandringene bra :)
vi her hjemme har jo ikke sett deg heller i løpet av disse månedene. og ut i fra bildene virker det som at du har forandret deg like mye eller lite som vi har :D
men du får ikke tenke på og ikke komme hjem! det er ulovlig :)

Anne Skarstein sa...

Tssh, jeg kommer nok hjem igjen lille venn :o) Kan ikke love jeg blir vaerende der foralltid, men i naermeste framtid hvertfall:)

Tone sa...

Eg e så enig med deg at du ana ikkje! Da der va nett som om du har lest tankane mine! Yaiks!