Leaving Texas

I langt og lenge har jeg visst at denne dagen kom. Jeg visste det kom til a bli vanskelig, jeg visste det kom til a bli trist, men ikke som dette. Jeg vet jeg ikke har vaert her lenge i den forstand, men jeg kommer aldri til a glemme Texas. Dette aret kommer til a bli et av de arene jeg kommer til a ville huske, et av de arene som gjorde et inntrykk pa meg.
Jeg sitter her pa flyet med pappa. Det er ikke mer enn to timer siden vi sa hadet til familien, eller ser deg seinere som vi valgte a si. Det var ikke enkelt ma jeg innromme. Katie var og er den sosteren jeg alltid ville ha, men aldri hadde. Vi ble mye bedre venner enn jeg hadde trodd, og noen gang kunne hapet pa. Den siste uken har hun kommet innpa rommet mitt hver kveld, gjerne flere ganger, og spurt meg om jeg kom til a savne henne, om jeg kom til a vaere lei meg nar jeg reiser. Tarene har rent fra oynene hennes daglig den siste uken, og det har ikke gjort det lettere. Jeg kan med handen pa hjertet si at jeg kommer til a savne henne. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjore lengre. Hvem skal na kjore meg overalt, eller komme innpa rommet mitt i tide og utide?
Hmm:) Allerede na vet jeg at jeg skal komme tilbake. Kanskje om to-fem ar, men tilbake skal jeg!
Tror det at pappa var her gjorde det mye lettere for meg a reise fra de. Det hores helt forferdelig ut, men det er slik det er. Det at jeg vet jeg er i gode hender, og slipper a reise hjem igjen aleine, og det faktumet at jeg har den tryggheten. Rart. Det er som om det gjor det mindre skummelt a reise fra dem, spesielt nar han sier det ikke er siste gangen.
Etter pappa sitt opphold her, sa sa han noen ord jeg aldri tror jeg kommer til a glemme;
”Jeg skjonner hvorfor hun vil ha stjernen som et minne”
Det sier kanskje ikke dere noe, men for meg har det verdi.
Sa alt i alt har dette vaert enn fantastisk ar for meg. Det er noe jeg kommer til a huske resten av livet mitt. Ikke bare fikk jeg reise til Amerika som 17 aring, men jeg fikk ogsa laere en ny kultur, nye syn og nye mater a mote hverdagen pa. Dette aret har forandret meg pa en mate som gjor at jeg selv haper jeg alltid kommer til a huske. Jeg er utrolig glad for at jeg soke om a vaere utvekslingsstudent med Gina. Nar jeg ser tilbake pa det, sa har dette aret vaert verdt det. Jeg har kanskje mistet en del kontakt med dere der hjemme, men det er slik man finner ut hvem som virkelig er der for deg. Sa, na gjelder det a se om vi var sa gode venner som vi skulle ha det til:)

Jeg gleder meg mer enn aldri for til a komme hjem igjen, men forst skal jeg ha noen flotte dager i California med min sin pappa pus! Skal prove a holde dere oppdatert om det er internett pa hotellet, noe jeg ikke vet enda. Ta vare pa dere selv, sa er det ikke sa lenge til jeg kommer hjem igjen, na! Ha en flott uke! Love you ;*

. .