"My mother says when you gonna live your life right"

Jeg har sa og si nettopp vaert vitne til direkte odleggelse av selvtilitten til Katie. Hvorfor gjor foreldre slikt? Hvorfor leiter de alltid etter feil med bade det ene eller andre? Spesielt nar man er i tenarene. For a si det slik; jeg tror de fleste jenter mellom 13-19 er fult og helt klar over at de neimen ikke er perfekt. De trenger ikke foreldre til a gni det inn at de er litt breiere over hoften, eller har et ekstra lag rundt maven. Jeg er temmelig sikker pa at en hver tenaring klarer a finne ut det selv. Det blir kanskje sagt for "deres eget beste", men det odelegger. Det odelegger synet pa seg selv og mentaliteten nar det kommer til kroppen. De trenger ikke hore det.
Meg og Katie hadde vaert pa shopping i dag, og hun hadde funnet seg en meget fin kjole som hun skulle bruke under nar hun skulle graduate. Jeg personlig synes den var flott, og at hun sa utrolig fin og pyntet ut i den. Foreldrene henne pa den andre siden var ikke enig. Farens forste 'ord' var risting pa hode og sa at kjolen sa ut som en hore kjole. Moren apnet munnen og ble staende slik for hva som virket en evighet. Ingen av dem klarte a si et positivt ord. Alvorligtalt. Det er deres egen datter, og hun sa fantastisk ut! Greit nok, dette er en meget konservativ familie, men kjolen var til knaerne. Knaerne. Sist jeg sjekket dekket ikke sakalte hore kjoler bakdelen engang. Arrh. Jeg vet jeg ikke har rett til a bli sint eller irritert, men det sjokerte meg nesten. Selv kunne jeg brukt den kjolen til enten et fint middagsbesok eller mote med "sviger mor og far". Jeg er kanskje ikke oppdradd konservativ, men fanken heller. Det er sommer, det er 99 (F) grader ute, og solen skinner. Det burde vaere lov a vise litt hud.
Goshameg. Jeg er helt med pa at foreldre skal si meningene sine om hva sonnen eller datteren har pa seg. Det er helt opp til hver og en, men nar det kommer til a odelegge selvtiliten, med a kun si negative ting, sa hold det for dere selv. Har dere aldri hort om ordtaket "Hvis du ikke har noe fint a si, ikke si noe i det heletatt"? Tror en del foreldre bor ta en naermere titt pa den.
Helt pa tampen vil jeg bare si at dette innlegget ikke er rettet mot mine biologiske foreldre. Jeg er nemmelig glad i de begge to, og setter pris pa meningene og uttalelsene de kommer med. Dette er mer generelt sett.
Noen som sier seg enig med meg, eller er dette kun min personlige mening?