Speak now, or forever hold you peace

Nå har jeg klart å lure til meg pappa sin pc en liten stund. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg får ikke internett på noen av mine pcer hjemme, så da bruker man det man har muligheter til. Først og fremst vil jeg gratulere min Kjære med vel bestått teori!
Ellers så har jeg gått rundt og tenkt på diverse saker i det siste. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg går rundt og tenker på akkurat dette, men det er nå bare slik det er blitt. Jeg tenker faktisk på ekteskap, og om det finnes noe som vi så fint kaller "true love". Det er ikke ofte man hører om vellykkede ekteskap nå til dags. Hvorfor det er slik, det vet jeg ikke. Selv har mine foreldre holdt sammen i snart 18 år. Hvordan de har klart det, aner jeg ikke. Det samme med vertsforeldrene jeg bodde hos i Amerika. De hadde vært gift i 30 år. Hvorfor hører vi ikke om slikt lengre? Hvorfor hører man stadig at de og de skilte seg? Jeg skjønner meg ikke på det.
For meg er det vanskelig å forestille meg å leve hele livet med samme person, men det er ikke nødvendigvis det samme som at det ikke kommer til å skje. Selv har jeg lyst å finne en jeg kan leve resten av livet mitt sammen med, men spørsmålet er vel heller om det finnes noen der ute som har lyst å dele resten av deres liv med meg. Jeg vet ikke. Kjærligheten er vanskelig, og den møter stadig nye hinder. Kanskje man i dag gir opp lettere enn det man kanskje gjorde for en 30-40 år siden, ikke vet jeg. Det finnes vel mange grunner, eller rettere sagt unnskyldninger som kan bortforklare dette fenomenet, men det finnes ingen fasit svar. Kanksje det bare er slik verden er blitt.  Kanskje man rett og slett ønsker seg noe som ikke lenger eksisterer. Kanskje man rett og slett ikke er villig til å gi noe av seg selv, for å oppleve lykkerusen som vi vet bare de kann få til. Verden er muligens ikke åpen for ny romantikk, og lange ekteskap. Det er vel blitt 2000s trend, det å skilles, mener jeg.. Det sises jo at ingenting varer evig, men hadde det ikke vært flott om noe faktisk gjorde det ?
xox