Cleaning out my closet

I helgen bestemte jeg meg for å rydde i klesskapet mitt. For å si det slik; det burde vært gjort for lenge siden! Det hele endte med at jeg kastet åtte fulle bossekker full i klær, jakker, sko og vesker. Nå som jobben er gjort er det meget deilig og tenke tilbake på at det faktisk er ryddig i skuffene mine. For engangs skyld har jeg et klesskap med system i, og et ryddig rom i tillegg. Det er sjeldent. Enda mer sjeldent er det at jeg har begge på engang!
Når jeg først var i gang, så bestemte jeg meg for å rydde i gamle skolebøker også. Jeg har nemlig tatt vare på bøkene fra ungdomsskolen, så nå var det på tide å få orden. Jeg kastet alle uviktige bøker fullskrevet med tull som jeg aldri kommer til å lese igjen. Alle bøkene var selvfølgelig hyppig dekorert, med unntak av de man ikke fikk lov til å dekorere da, seff. Utenpå kladdeboken min fra åttende så stod det noen ord som jeg ikke tror jeg helt forstod da, men likevel hadde skrevet på boken min. Jeg ble så satt ut når jeg leste det at jeg rev papiret av boken og sitter med det her i hånden.Det lyder så meget som;

"Those who matters don't care. and those who cares, don't matter!"

Det er som om jeg skulle sagt det selv. Med tiden lærer man seg å ikke høre på folk som gjerne slenger unødvendig med leppen. Grunn; de og deres mening betyr ikke noe. Deres mening skal ikke kunne gjøre en vesentlig forskjell på hvordan man er. Da gir man dem en makt de ikke fortjener, og som de slettes ikke skal ha!
- Anne Skarstein